Lesernes Historier

Historien om første skoledag!






 

 

 



 

-ANOMYM

Historie og råd fra Anonym 18

Barndommen min, rus, vold og en syk mamma.

Jeg kom til verden for 18 år siden, den gang så livet mitt ut til å bli veldig flott. Hadde en flott familie med en fantastisk pappa, mamma var ikke så verst da hun heller.

Da jeg fylte 2 år ble min kjære pappa kreftsyk. Derfra gikk ting nedover, mamma greide ikke passe på meg og broren min lengre og vi ble overlatt til annen familie. Kort tid etter døde pappaen min. Mamma brøt psykisk sammen og startet å misbruke rusmidler. Lille meg bodde 3 forskjellige steder på 1 år etter pappa døde. Jeg ble en usikker og aggressiv liten jente. Jeg hadde mange sinneutbrudd. Men det er vel ikke så rart når de som skulle ta vare på meg svikter meg.

Året etter flyttet jeg hjem til mamma, på andre side av landet. Mamma var flink å snakke for seg, og hadde en god advokat i rettsaken om tilbakeføring, og hun vant rettsaken om å få meg og min bror tilbake.

Dette var bare en begynnelse på over 15flyttinger og 7 skolebyttinger de neste 6 årene.

Hjemme hos mamma hadde jeg klær som ikke passet, ingen matpakke i barnehage og skole, skittent hjem, men det verste var at mammaen min ofte ikke var hjemme. Jeg var overlatt til meg selv med lillebroren min, og når mamma var hjemme lå hun ofte henslengt på sofaen så ruset at man ikke klarte kommunisere med henne. Hun var ofte sint på oss, så det gjaldt og ikke å mase for mye på henne.

Mamma hadde også på disse årene mange kjærester, ikke alle var like snille. En gang ble jeg julet opp så jeg aldri har svidd mere på rompen.

Sånn gikk årene og vi flyttet fra sted til sted som jeg i ettertid ser på som «å rømme fra barnevernet»

Lille meg var redd, lei meg og prøvde å gjøre mammaen min så glad som jeg bare kunne. Jeg var blitt fortalt at hvis jeg sa til noen om hvordan jeg hadde det hjemme, så ville jeg aldri få se mammaen min.

Og til tross for at mammaen min ikke var snill ville jeg ikke miste henne. Så jeg sa ikke noe til noen.

Heldigvis var det andre som oppdaget hvordan det var tilslutt, så når jeg var 10 år ble jeg tatt fra mammaen min. Tiden etter det har ikke bare vært bra, men den kan snakke for seg selv. Jeg er så glad i dag for at det var noen som tok tak i situasjonen jeg levde i.

Kanskje noen som leser dette her har vært eller er i lignende situasjon. Da vil jeg bare si at det er viktig å snakke med en du stoler på, fortelle hvordan tingene er. Ikke vær redd, det skal nok ordne seg tilslutt.

 

-MrNilseeen

10 Ting jeg ser etter i en jente

HeyHey!

Jeg tenkte jeg skulle skrive et innlegg om hvilke ting jeg ser på og/eller etter i ei jente! Vel kan jo bare begynne da!

1. Jeg ser først og framst på personliheten! det er det viktigste!




2. Glimt i øyet! det er viktig! hvis man bare kan se ei jente inn i øynene også hvis hun har det lille glimtet så faller iallfall jeg om! 




3. Smilet! Jeg liker jenter med et pent smil!




4. Hvis du har et pent smil, smil MYE! man kan aldri smile for lite!



5. Vi må iallfall ha noen av de samme hobbyene!




6. Elsker å kose,klemme, kysse osv!




7. En som er der for meg om jeg vil det eller ei! 




8. sånn ca. min alder! ;)




9. pen klesstil! :*




10. en som vil gjøre altmulig meg!

 

-MrNilseeen

Historien til anonym jente

Starter ned og si at jeg er en hente på 13 år fra sørlandet. helt siden 1. klasse har jeg blitt mobbet. det var folk som sa alt fra feita, stygging, bolla, gå og heng deg selv, jeg skjønner ikke hvorfor du lever, skjønner ikke hvorfor du gidder og sminke deg du ser like stygg ut uansett. nå går jeg i 8. klasse og blir fortsatt mobbet. lærerne har aldri gjort noe med det og derfor har de aldri sluttet heller. jeg har sagt ifra til foreldrene mine og de har ringt foreldrene til mobberne og fortalt dem skal stoppe, men det nyttet ikke. fra 6 klasse og frem til den dag i dag har jeg fått sosial angst. jeg er redd for og være alene, og klarer ikke gå på usiden av huset alene. jeg klarer ikke gå inn på butikken alene heller. de dagene vennina mi var syk var jeg o0gså hjemme fra skolen fordet jeg ikke klarte være alene, det var mange dager jeg latet som at jeg var syk bare for og slippe skolen. nå idag har jeg 2 ekte venner, resten har bare vært fake. jeg har sagt hemmeligheter til folk jeg har trodd var ekte, men så fort de fikk vite hemmelighetene mine fortalte de dem til hele klassen og ryktene begynte og gå. julen 2011 skilte foreldrene mine seg og mamma reiste til Egypt, og der fant hun seg en egyptisk mann. mamma reiste mye og var ikke hjemme på et helt år. hele den stunden var jeg hos pappa og grein hver natt fordet jeg savmet henne og ville ha en jeg kunne snakke med. sommeren 2011 fant jeg ut at broren min brukte narkotika. han har gjort mye galt som blandt annet selget narkotika, kjørt på en sykklist, stjelt og mye annet man gjør når man kommer i det miljøet. familien min har vært mye i kontakt med barneværnet og det er fordet mamma var ikke til stedet, jeg og den andre broren min gikk nesten aldri på skolen og fordet vi hadde en narkoman bror. i starten av 2013 begynte jeg og kutte meg og tenke på selvmord og mye annet. jeg har prøvd og ta selvmord 2 ganger men har aldri klart det. ja dere kan godt si jeg er dum i huet, men jeg hadde det virkelig ikke noe bra. en stund senere fikk jeg vite at bestevennen min skulle flytte til england, og hun hadde det ikke mye bra hun heller. jeg fikk vite at hun også ikke hadde lyst og leve så vi gjorde en deal. hvis du tar selvmord tar jeg selvmord sa hun. så vi bestemte oss for at ingen av oss skulle det. i 7. klasse begynte jeg og røyke og snuse. grunnen til dette var fordet jeg følte ingen brydde deg om meg og kansje de ville det hvis jeg gjorde noe ulovelig. men det gjorde demj ikke. jeg har klart og slutte med selvskading, røyking og snusing. grunnen til at jeg har sosial angst er vell pga alle mobberne, at jeg tror alle tenker sånn om meg, og ikke bare dem som sa det. det er en person som har hjulpet meg mye igjennom dette. det er nemmelig Justin Bieber. jeg har alltid vært en belieber, og sangene hans har fått meg i bedre humør. men tillbake til 8. klasse. når jeg skulle begynne på ungdomsskolen ble det ekstremt tøft. jeg ble mobbet og angsten ble ekstrem. nye ting og vende seg til og mye tid og være alene. dette endte med at jeg slutta skolen og skal nå begynne på en ny skole et helt annet sted der det bare er noen få elever, nemmelig en spesial skole. jeg skal begyne den 9. desember. jeg går også til psykolog og har fått det litt bedre den siste månden men tenker fortsatt tilbake på hvordan det var for 1 mnd siden.

Legge seg, så kommer NRK imorgen

Heyhey!

 

JEg ville bare komme med litt mer info om denne spesielle uka som vi akkurat er begynt på. Imorgen kveld kommer folkene fra NRK, da skal vi sette oss ned og planlegge hva som skal skjer og hva,hvor og når vi skal filme :) på torsdag starter vi filmingen og siden de har med seg eget kamerateam så blir det nok en del bildr på bloggen og jeg tror at de fleste av dem er profesionelle! :)

 

 

-MrNilseeen

Bli mobbet bare fordi jeg har mine egene meninger? RETT eller GALT?

Heilt siden Justin Bieber begynte med My world albumet så har eg hørt på det, og det begynte i 2009. Nogen jenter i klassen begynte å hørra på Justin Bieber, og eg likte det, mens de andre guttene hata det, og eg fatta ikje det.... så eg lata som om eg og hata han, eg ante ikje koffr, men eg blei mobba for å lika Justin, og eg forstod ikje koffr, så holdt eg det skjult hjemma, heilt te slutten av 10ende, folk i klassen begynte å merka det. Og då begynte eg å bli mobba ennå merr. Og då begynte de å kalle meg gay, homse, homo, gaylord, fag, homofilefaen, jævla idiot, faen feile deg, feila unge, fucka unge, dritt unge osv. Så sprang eg hjem og begynte å hørre på Justin, satt aleina på rommet og hørte på det, sang med, det gjorde meg glad. Og nå e eg her, Belieberen. Eg holdt det sjult så lenge eg klarte det. men det varte ikje lenge.

Også vil eg ta en historie fra den forrige bloggen... Plis ikje hat meg.

Hva er egentlig mobbing ?

Jo, mobbing kan være fordi noen er sjalu: de kan være sjalu pga du tok en de liker, det kan være noe du for og ikke dem, det kan være at du har flere venner enn det han/hun har, det kan være at du får mer skryt av læreren, det kan vær du får vedre karaktere enn de andre. Det kan også være fordi de ble mobbet før, og de vil ta igjen på andre folk.

Men av og til så hender det at de mobber feil menneske. Det er ikke bra.

Jeg har blitt mobbet siden første klasse. Det va pga jeg hadde briller og at jeg måtte gå med sånn plaster forann øyet. Lærer sa til ungene at de skulle stoppe. De stoppet i noen timer, men begynte igjen. Så skulle vi spille basketball, så fikk jeg alldri ballen. Jeg ble alldri sentra til, de såg ikke engang på meg.

Læreren brydde seg ikke.I 2 klasse så hadde vi ute timer og lærte ting ute. Så var det en i paralell-klassen, han kom bort til meg, tok brillene mine, og knakk dem i 2.... Jeg hadde ikke gjort ham noe.. Så hadde vi svømming i 3,4,5. Hver dag, hver gang. Så ble jeg druknet/dukt undervann. Helt til læreren kom. I 6 klasse, så kom det en gutt, han var dårlig i norsk. Så jeg forstod helt hva han sa, så ble han sur og slo meg nedOg i 7ende så spilte jeg fotball med noen venner.

Også kom det en i paralell-klassen og tok ballen og drylte den i hånda på. Så brakk jeg armen, og alt jeg ser er bare et bein som stikker ut :S jeg sa ingen ting, jeg kjente ingenting, og etter på, så dengte han hodet sitt i mitt, så begynte eg å blø nasa blod, og eg hyl grein, siden eg begynte å kjenne det i armenSå skulle jeg gå hjem, så kom det ein fra ungdomskolen. Hn kom bare bort til meg og slo meg i nasen.. Så brakk jeg nasen pga detI 8ende så ble jeg plaget hver dag..

Enten fordi jeg brukte briller, eller fordi jeg ikka hadde kul stil, og fordi jeg ikke hadde den kuleste sekken. Så fikk vi frukt i klassen, i spise tiden. Så var det ko frukt krig, og gjert hvem det va mot! Jo det var mot meg, alle var mot meg, det var kiwier som ble spreng i trynet mitt, det var mandariner/nektariner. Også var det papir med iskaldt vann. Senere den dagen så skulle vi ha gym. Så kødde de med meg i garderoben, hiver tingene mine i toalettet og i dusjen også spyler de ned, og de tar vann på det, og det var skoene mine, og dusj klerne mine. Så tar de mobilen min, de for den ikke opp, siden jeg hadde kode, så bandt de meg fast med teipt, ganske stramt, så står jeg, så kommer det en og dytter med ned, så detter jeg rett i bakken.

Jeg begynte å grine, så kommer det en jævel og setter seg på meg og hopper på meg. Jeg for jo ikke puste. Og dette sjedde hver gang i 8,9 og 10ende.Men det som ikke dreper deg gjør deg sterkere!!Så jeg begynte å trene mer, og mer. Så var det en som ville kødde med meg, jeg lot ham gjøre det, så kom hn bort til meg, og skulle til å slå meg ned, jeg tok tak i armen hans, tok teip rundt begge armene. Så tok jeg tak i hodet hans, og jeg dengte det inntil mitt, han fikk en svær kul, men han stopte å plaga meg. Så jeg sier det til dere fordi dette hjalp, den som mobber deg, skal du ikke mobbe tilbake, du skal bare slå han ned og bli ferdig med det, for da tenker de at de har tatt feil person. Alldri kødd med feil person...

Mobbet siden 3.klasse!

3klasse var da alt startet. Jeg hadde vært "kjæreste" med en, og da vi var små (da vi gikk på barneskolen) var det om å være mest barnslig. Ikke sminke, ikke kjæreste, ikke hår andre steder enn på hodet, ikke mensen, ikke bh osvosv. Da ble du baksnakka, og folk glodde på deg.. Jeg husker jeg startet med bh i 6klasse, men jeg turte ikke vise det til de andre. Så jeg gikk alltid inn på doen, og tok den på og tok på tskjorte (jeg gikk alltid med tskjorte før). Derfor har det egentlig ødelagt for meg.. At jeg ikke liker å skille meg ut, og at jeg prøver så godt jeg kan å være lik alle andre. Jeg liker ikke oppmerksomhet. Jeg ble også kalt feit veldig ofte, fordi jeg var litt kraftigere enn andre. Dem var spinkle, mens jeg var kraftig. Det er noe slektsgreiet. Helt ifra 3klasse har jeg tenkt hver gang jeg ser meg selv.. enten på bilde, video eller i et speil osv.. "Hvorfor kan ikke jeg ha like fin kropp som alle andre?", "hvorfor klarer jeg ikke få flat mage?", "hvorfor må jeg re så feit?", "årh, jeg hater magen min" osv. Det begynte ei ny jente i klassen i 7klasse, og hun hatet meg fra dag 1. Hun var alltid frekk mot meg, og det var vell også en av grunnene til at jeg har blitt en veldig stille person. Jeg snakker nesten ikke, fordi jeg har ikke noe interessant å si, selvom de andre heller ikke har det. De kikker ikke rart på dem, men på meg kikker de rart. I 8klasse ble jeg "forelska" i en gutt i klassen min og alle på skolen fikk vite om det. Man kunne visst ikke si en ting til noen uten at hele skolen fikk vite det. Jeg løy om masse, ikke det at jeg ikke gjør det nå lengre. Jeg la ut en video på bloggen når jeg sang "grenade" av Bruno Mars, og jeg skjønte ikke hva det var. Men jeg sang visst med feil tonefall.. Og jeg og "sangen min" ble gjort narr av helt til 9klasse. Faren min blir utrolig fort sur, og en gang dyttet han meg litt hardt, og jeg fikk faktisk vondt. Jeg sa det til bestevenninna mi en gang vi krangla, og mest sannsynelig var det hun som sendte brev til Barnevernet om at jeg faren min var litt voldelig + at jeg hadde selvmordstanker hele tiden. I 8klasse dreiv dem jo å gjorde narr av min sang, og derfor ble jeg utrolig sjenert.. Og stillere og stillere. Det var en gang vi skulle bytte plasser, og jeg tok den plassen som noen andre i klassen ville ha, og de ville at jeg skulle si ifra til læreren at jeg kunne sitte en annen plass.. Det irriterte dem sykt, at jeg ikke turte. Og dem baksnakket meg for det. Fet hørte jeg selv.. Jeg startet med selvskading, og folk mobbet til og med for det. Som om det ikke skulle være nok.. I 9klasse, da mamma og pappa fortalte at de hadde fått brev fra barnevernet om at de kom på besøk og skulle snakke med mamma og pappa.. Jeg ble sykt redd og lei meg, jeg gråt utrolig mye da.. For jeg hadde ingen anelse om hvem som hadde sagt det, og jeg ville ikke vekk heller. Jeg fikk meg maaange nettkjærester, og jeg ble bare mere og mere baksnakka. Jeg klagde på meg selv hele tiden. Hadde null selvtillitt. Det høres kanskje ikke så ille ut, MEN DET VAR ILLE. Når du blir baksnakket hver eneste dag, og du blir til slutt redd for å gå på skolen. Da jeg skulle spille inn i studio i 9klasse var alle sammen negative til det. De sa "hun klarer ikke spille inn i studio" osv.. 10klasse kom og jeg startet å selvskade ordentlig, jeg saget meg bokstavelig talt.. Ingen visste det, men de gjorde narr av det uansett. De hadde fått en tanke om at jeg faktisk dreiv med selvskading. "Ingen liker sangene mine" *kutt* "ingen liker meg" *kutt* "jeg er så feit" *kutt* "jeg er så stygg" *kutt* osv. De hadde latet som de var meg og gjort sånn. Og alle sammen lo. Endelig sluttet dem å baksnakke, trodde jeg.. De har startet å baksnakke igjen, mest om at jeg er en belieber. Ja, faktisk. Noen eier ikke respekt, blir sjalue for ingenting. Jeg har forsatt litt problemer hjemme, fordi foreldrene mine kjefter veldig ofte.. Men jeg har skjønt jeg bare må leve med det. Men det kommer lyspunkter i livet, og ikke la noen mobbere bryte deg ned! Jeg kan ikke si at jeg har topp selvtillit, har veldig dårlig selvtillitt, men det hjelper faktisk å prøve å drite i hva andre sier til deg. Selcom det er vanskelig. Jeg har prøvd på selvmord så utrolig mange ganger, men jeg har skjønt at alle er like mye verdt som alle andre, osv. Dette var litt av min mobbehistorie, ikke la noen knekke deg! Stay strong.

Folk mobber meg for kroppen min..

Mitt liv:

jeg er en jente som akkurat har fylt 16 år. Jeg er bifil og er veldig avhengig av familien min. Jeg har alltid blitt mobbet fordi jeg har hatt større kropp enn dem andre vennene mine, dem har alltid vært mye penere enn det jeg har vært. Jeg har aldri følt meg komfortabel når jeg har vært rundt dem, jeg har alltid følt meg så stygg og alt. Nå har jeg endelig klart og komme meg på bena igjen. Men jeg har gjort så mye dumt før. Jeg drakk veldig masse, og kuttet meg hele tiden. Før var kniven mitt dop, jeg klarte meg ikke en dag uten den. Når jeg var på skolen lengtet jeg bare etter og komme hjem for og sette kniven ned i armen og dra over flere ganger, jeg lengtet etter og se blodet renne nedover armene mine og kjenne smertene strømme igjennom kroppen min. Jeg har nesten blitt voldtatt av onkelen min, han kjøpte alkohol til meg på en pub og gjorde meg rett og slett drita, jeg klarte ikke og gå på benene mine selv. Han tok med meg på toalettet fordi meg måtte tisse. Så begynte han og kline med meg og ta ned i buksa mi og fingre meg. Jeg skrek etter hjelp og mine bestevenner sparket opp døren og fikk meg vekk. Jeg har fått bank så utrolig mange ganger. Det er en spesiell gang som gjorde at jeg var redd for og gå utenfor dørene mine på 3 uker, det er noe jeg er redd for enda. Jeg var på vei hjem fra skolen, det kom 4-6 gutter etter meg, jeg kom til fotball banen, der går det ALDRI folk så sent. De begynte og løpe etter meg, de tok tak i meg, slo og sparket meg, slang meg ned i bakken. Jeg lå der og bare tok i mot alle slag og spark de ville gi meg, jeg gråt og var liv redd. Jeg klarte ikke og røre på meg fordi jeg var så redd. Jeg viste jeg var alene hjemme den dagen, så jeg gikk rett inn på badet, dusjet vekk alt blodet. Jeg var helt blå på ryggen og magen 1 time etterpå. Jeg fikk et lite kutt på leppa, men jeg sa til mamma og pappa at det bare var etter jeg skallet i døren som var dagen før. Jeg har løyet om livet mitt til min mor og far, jeg har sagt at jeg er lei livet fordi jeg ikke liker meg her. Vell, jeg orker ikke livet mitt lengre fordi jeg har fått for mye slag og fordi jeg har blitt mobbet for hardt. Jeg sa jeg ville dø fordi jeg følte jeg ikke tilhørte denne verdenen, men ja. Jeg føler dette ikke er en verden jeg skal leve på, hvorfor skulle jeg få oppleve alt det jeg opplevde? Det var så vondt og få høre jeg ikke var bra nok. Jeg har alltid blitt brukt av kjærestene jeg har hatt, fordi jeg har alltid hatt greit med penger slik at jeg kunne kjøpe røyk og snus til meg annen hver dag. Så de brukte meg og pengene mine, å de var utro mot meg hele tiden, jeg fikk også veldig mye bank i forholdene mine. Det gjør meg veldig redd for og få meg kjærester etter hvert. Vell, nå har jeg fått meg en kjæreste igjen, han er der for meg hele tiden og skader meg ikke. Han holder rundt meg når jeg gråter, og gråter med meg fordi han ikke liker at jeg gråter. Han ler når jeg ler, ser bare dumt på meg når jeg sier noe dumt eller noe teit. Han er der for meg hele tiden og får meg utrolig lykkelig! Den dagen i dag har jeg klart og komme meg litt opp på benene, men det skal ingenting før jeg er nede der jeg var før. Og da er det nok, da gir jeg rett og slett opp. Jeg er lei av og høre at jeg ikke er bra nok eller noe lengre. Jeg er rett og slett på veien til og gi opp livet mitt. Min far er dødssyk, han kan dø når som helst. Han har en hjernesvulst som gjør at han har mye vondt i hodet, han er mye lei seg men klarer og skjule det hjemme, men ikke for meg. Jeg er så vandt til det så jeg har lært meg til og lese han. Og jeg vil ikke at pappa skal ha det vondt, jeg elsker han av hele mitt hjerte og hater at han har det vondt.. Skulle ønske jeg kunne få min pappa frisk. Jeg mistet min tante for 5 år siden, hun ble drept i en tragisk bilulykke. Hele hun ble knust i biter ! det var min bestevenn, en kvinne jeg elsket av hele mitt hjerte og nå er hun borte fra meg. Jeg klarer ikke og tenke på annet enn det vonde lengre. Jeg har det vondt inne i meg hele tiden og vil bare ta livet mitt, forsvinne fra alt det vonde. Jeg er en jente som vil dø.

Det er så vondt:

Det er så vondt og se videoer rundt om kring som på minner meg om hvor jævlig jeg har hatt det. Jeg blir veldig ofte linket til videoer der jeg får se folk spiller inn film om mobbing, når jeg ser dem får jeg så vondt innvendig. Jeg ser skuespillerne blir tatt tak i, blir holdt fast mens andre slår. Bare av og se på det får meg til og få flashback til alt det vonde jeg har opplevd, for hver gang jeg ser slike videoer får jeg vondt i magen og rygg, jeg får følelsen av at de som slo meg før slår meg igjen, bare hardere. Det gjør så vondt, det er en ting jeg tenker på hver dag! At noen kunne skade en person så mye som dem har skadet meg, jeg føler ikke jeg har fortjent det, men i demmes øyne er det en stor fortjenelse på meg. De har slått meg fordi jeg ikke har vært pen nok eller bra nok, noe som gjør meg vondt den dag i dag. Jeg sliter med og kunne ta bilder av meg selv eller bare gå ut i offentligheten. Den dagen i dag sitter jeg igjen med en stor angst over meg selv der jeg er redd for og gå ut, redd for å bli slått en gang til men enda hardere, redd for at folk skal si jeg ikke er bra nok. Den dagen i dag sitter jeg igjen med dype og vonde sår, arr som er vonde og se på. De minner meg på hvor mye dritt og vondt jeg har opplevd. Jeg har aldri vært bra nok, jeg har aldri vært pen nok. Jeg har vært liv redd for og få meg kjæreste, skal jeg si deg hvorfor? Jo. Fordi jeg er redd for og bli brukt, redd for at jeg ikke er så bra nok som alle de andre han/hun sine har vært. Redd for at jeg kanskje ikke gjør alt like bra som alle andre klarer. Jeg føler meg som et dyr, et dyr som er på vei til og slaktes !

For hver gang jeg går ut av døren får jeg et stort drag i ryggen, som om huset mitt ikke vil la meg gå ut. Det føles ut som at jeg ikke er velkommen i denne verdenen lengre, jeg føler ikke at denne verden tilhører slik jeg er. Jeg føler at jeg kanskje ikke skulle vært født dette året? Jeg skulle kanskje ikke vært Malin, en jente på 16 år. En jente som kanskje ikke skulle blitt født da? Vell, jeg vet ikke lengre. Det er som om gud ønsker meg alt vondt, som om jeg ikke var en god nok engel for han der oppe, slik at han vil at jeg skal oppleve ett helvete nede på jorden og komme tilbake ødelagt. Kanskje han vil ha meg tilbake fordi jeg tok så godt vare på han der oppe? I så fall, jeg vet ikke lengre. Alt som sitter igjen i meg det er ren hat, sinne og sorg. Jeg gråter hver dag, med en gang jeg våkner om morgenen braser tårene mine ut, når jeg ser døren triller dem nok en gang nedover mitt skinn som en foss, og når jeg ankommer skolen triller dem. Det eneste jeg gjør nå for tiden det er og gråte, det er blitt min hobby, en hobby jeg MISSTRIVES med. En hobby jeg skulle ønske aldri kom opp til meg. Takk for at du leste.

 

MrNilseeen

Historie på Engelsk

Min historie, den er skrevet på en annen måte enn de andre da men.. So this bitch. She's insecure, hates herself. Never thought she was good enough for anybody. She cuts herself, cries. She's alone all the time. Thinking. She never think of something that's not reminds her of how she's been treated. No one have ever helped her. She tried to figure it out herself. She doesn't have someone to talk to. She has a toy, the knife. Her heart was broken long time ago. She wasn't able to heal it. No one have ever been nice to her. They just talk shit about her, and stock rumors. They break her down. She'll never be able to stand up again.

She walks on the road, alone as usual. It's raining, she cries. No one can see it. She doesn't want to go home. She lies in her bed and looks at the raindrops drips down the window. She thinks of him, how he used her. He said he would look after her, and that he loved her. But it was not like that. She tried to hold the tears back. It wasn't easy, but she did it. She is in a lot of pain, but no one can see that.

She faked a smile and said that everything was fine. That was a BIG lie. They'll never know what she was going through. Days went. The school didn't go well. She tried, but she never got the help she needed. She didn't get good grades, and her father was disappointed.

He doesn't talk much to her. She can't remember last time she heard him say he loved her. When she was little he beat her all the time.

She don't talk much. She's holding EVERYTHING inside. Nothing gets out. People talk behind her back. Only bad stuff. She want to be good enough. She's a whore, a player. No one really knows her. They don't know how she is. What she's goes through. They don't CARE! She's just herself! She don't want to be used anymore. She's not happy at home. She don't want to live there anymore.

She don't know how long she's gonna make it. She's just gets worse. She's fourteen, maybe she's not going to get older? They say she doesn't have a life. She's ugly, fat, stupid... She's not a good person. It's more where it comes from. How can they say that? THEY DON'T KNOW HER! They don't talk to her, just looks at her and says what they have heard. What have she done to them? She hasn't done anything! She's depressed. She have tried to kill herself so many times, but she just can't do it.

ANONYM

Sterke ord fra en sterk person!

Det startet da jeg var liten, mamma og pappa skilte seg. jeg husker ennå hvordan.. det var hus telefonen som ringte, jeg svarte det var en mann som skulle ha tak i mamma, selvfølgerlig ga jeg telefonen til mamma da. mer av det husker jeg ikke. jeg husker heller ikke dagen mamma flyttet ut. men jeg husker mye av det som skjedde etter at mamma var flyttet ut. Jeg og min bror var så avhengi av hverandre at vi begge valgte å bo hos pappa, men var hos mamma annenhver helg, annenhver jul, annenhver nyttårs aften osv..

Det var en helg jeg husker utrulig godt, jeg gikk vell bare i 2 eller 3 klasse. Jeg og alle mine 3 brødre dro på besøk til mamma, jeg og den ene broren min var ute og syklet på mamma sin sykkel og var sammen med noen av broren min sine venner, Jeg hadde ikke venner der så jeg var med bror selv om han ba meg gå bort. Kvelden kom og ting blei ikke så hyggerlig lenger. Mamma sin kjærest drakk, og de begynte å krangle, jeg og mine brødre satt i god stolene og så på, mamma sa hun skulle gå å pakke for å dra bort, det var kjæresten helt ening i, men med en gang mamma røyste seg fra sofan kom han mot henne og tokk henne i håret og kastet henne ned på gulvet, jeg begynte å hyle og skrike, han slo henne før han ropte til meg og den ene broren min ar vi skulle komme oss opp på låftet, bror sprang rett til trappen og ventet der på meg, jeg var så redd at jeg satte meg bak stolen, jeg turte ikke gå fra mamma, og jeg turte ikke gå forbi der kjæreten til mamma var. han kom å tokk meg i klærne og kastet meg opp trappen. jeg og bror satt oppe og hørte mye skriking og hyling. den ene av brødrene mine som var nede hoppet opp på kjæresten til mamma som holte på å banke mamma, men han blei bare slenkt i veggen. det blei stilt etter en stund, da listet jeg og bror meg stille ned trappen å kikket ut av døren for å se om vi så mamma, og om hun var i live. vi så ingen men vi hørte de satt og snakket på kjøkkenet. vi gikk stille mot kjøkkenet, mamma var full av tårer, jeg husker ikke om hun hadde noen sår noen plasser. mamma sa hun hadde ringt politiet, politiet kom snart og hentet han. dagen etter dro mamma ned til politi stasjonen og hentet han hjem. for han var ikke full lengere da, så da var han "snill". Jeg var fortsatt redd han. han hadde ødelakt mye av klærne mine. pappa kom å hentet oss og vi dro hjem til han. da var alt mye bedre.

Jeg husker også utrolig godt at jeg hadde en samling av bamser, men en helg jeg kom til mamma var alle borte, til og med natta bamsen min som jeg fikk da jeg ble født ingen viste hvor de var, men jeg har fått høre i etter tid at de blei brent på bålet, så kjæresten til mamma hadde brent de. jeg hadde utrolig mange, nermere 300 bamser, og alle ble borte. jeg kan enda ikke tru det.

Det var nyttårs aften vi skulle gå en tur, men jeg hadde ikke noe lyst å være med, jeg ville heller fortsette og grave snøhulen min, men jeg ble tvunget til og være med så jeg begynte og skrike, vi var gått ned den lange innkjøringen før mamma sin kjærest blei så irritert på meg og tokk tak i meg og øderla den rosa boble jakken min. det blei flere hull i den. og jeg fikk blå merker på armene mine for han hadde tatt så hardt i. mamma ba meg og bror om å gå opp til huset igjen, vi gjorde det. da mamma og kjæresten kom tilbake tingte mamma pappa for at pappa skulle komme å hente oss. pappa måtte kjøre 1 og en halv time før å komme dit hvor vi var. og jeg skrei ennå da han var kommet. jeg skeik nesten hele veien hjem, det var jo seint, men vi nådde hjem til kl 00.00 da rakettene begynte og skytes opp! jeg var ikke i noe humør så jeg gikk å la meg med en gang jeg hadde sett noen få raketter i luften. om jeg ikke husker feil gikk jeg i 4 klasse da.

Ett år senere blei det slutt mellom mamma å kjæresten. det blei rettsaker og han måtte i fengsel 1 år. mamma fant seg ny kjærest da jeg begynte i 6 klasse. Det viste seg etter hvert at han var alkoholiker. jeg fyttet til mamma i høstferien i 6 klasse. for jeg ville ikke bo med pappa siden kjæresten hannes bestemte så mye over meg. da hadde mamma flyttet sånn at hun bodde 1 time unna pappa med bil. jeg begynte på ny skole, jeg fikk noen venner i starten men etter en stund forlot de meg, jeg blei et mobbeoffer, jeg blei utestengt og kalt stygge ting, det jeg husker mest var at jeg blei kalt pipe stemme og flodhest, det var vell det som gikk mest inn på meg. 2 år på den skolen gikk, og jeg trivdes virkelig ikke, jeg begynte og sperre meg inne, jeg latet som jeg var syk bare for å slippe skolen. jeg begynte på ny skole når jeg begynte i 8 klasse. alle 7 klassingene begynte på den skolen siden den skolen vi hadde gått på bare var barneskole. jeg hadde sperret meg så mye inn i meg selv at jeg ikke turte å snakke så mye, jeg satt mye alene i gangen i frimenuttene, en dag kom det faktisk noen bort til meg og snakket med meg, jeg fikk men endelig venner, vi blei gode venner. jeg gikk 3 år på den skolen. jeg hadde en venn igjen. vi var blitt bestevenner. vi er det ennå. Jeg hadde også en til venn men hun gikk på barne skolen, så vi var mer med hverandre på fritiden. så jeg hadde bare 2 venner på den plassen.

Vidregånede kom, å jeg begynte på naturbruk grønn. jeg flyttet på hybel og fikk mange venner, men de fant ut at jeg drev med selvskading og de ville ikke være med meg mer. noe som gjør utrolig vondt inni meg, jeg gå ennå på skole der for dette er mitt første år. men jeg har byttet til TIP siden jeg ikke trivses på grønn linje.

Jeg hadde den ene hesten min i gibostad, jeg hadde også en rôrryttet til den. hesten min blei skadet og jeg sendte han hjem, fôrrytteren begynte å hate meg siden jeg sendte han hjem og hun begynte å slenge rykter om meg. nå blir jeg sett på som en hore.

Jeg begynte med selvskading da jeg gikk i 8 klasse. jeg har drevet med det på skole doen, hjemme på rommet mitt, jeg kuttet meg flere gang for dagen, jeg prøvde og kutte puls åren min, men det er noe som har stoppet meg hele tiden, jeg tenker mye på selvmord, men er noe som stopper meg der også. jeg har prøvd flere ganger men er så utrolig vanskelig.

Jeg blir mobbet for å like Justin Bieber, jeg er en belieber og stolt over det, uansett hva andre mener! Justin er min helt. ferdig meg den saken!

Så alt er min feil, for at livet mitt har blitt sånn som nå, det er bare min feil! hadde jeg bare ikke svart den telefonen da jeg var liten hadde ingenting av dette skjedd. nå holder mamma på å flytte fra alkoholikeren. jeg skal ikke gå noe mer skole på en stund, jeg trenger bare en pause fra alt.

Jeg blir kalt for Cut Cut her hvor jeg går på skole nå, lærerne bryr seg ikke..

-Annonym


Velkommen


Hei. Takk for at du tok turen innom bloggen min. Jeg er en gutt på 17 år fra Bodø som heter Odd-Andre Nilsen. Jeg bor alene, jobber i barnehage og nyter livet!

Widgets

Kategorier

Arkiv

hits