Mobbet siden 3.klasse!

03.12.2013 // kl.16:27 // Lesernes Historier // 10 kommentarer

3klasse var da alt startet. Jeg hadde vært "kjæreste" med en, og da vi var små (da vi gikk på barneskolen) var det om å være mest barnslig. Ikke sminke, ikke kjæreste, ikke hår andre steder enn på hodet, ikke mensen, ikke bh osvosv. Da ble du baksnakka, og folk glodde på deg.. Jeg husker jeg startet med bh i 6klasse, men jeg turte ikke vise det til de andre. Så jeg gikk alltid inn på doen, og tok den på og tok på tskjorte (jeg gikk alltid med tskjorte før). Derfor har det egentlig ødelagt for meg.. At jeg ikke liker å skille meg ut, og at jeg prøver så godt jeg kan å være lik alle andre. Jeg liker ikke oppmerksomhet. Jeg ble også kalt feit veldig ofte, fordi jeg var litt kraftigere enn andre. Dem var spinkle, mens jeg var kraftig. Det er noe slektsgreiet. Helt ifra 3klasse har jeg tenkt hver gang jeg ser meg selv.. enten på bilde, video eller i et speil osv.. "Hvorfor kan ikke jeg ha like fin kropp som alle andre?", "hvorfor klarer jeg ikke få flat mage?", "hvorfor må jeg re så feit?", "årh, jeg hater magen min" osv. Det begynte ei ny jente i klassen i 7klasse, og hun hatet meg fra dag 1. Hun var alltid frekk mot meg, og det var vell også en av grunnene til at jeg har blitt en veldig stille person. Jeg snakker nesten ikke, fordi jeg har ikke noe interessant å si, selvom de andre heller ikke har det. De kikker ikke rart på dem, men på meg kikker de rart. I 8klasse ble jeg "forelska" i en gutt i klassen min og alle på skolen fikk vite om det. Man kunne visst ikke si en ting til noen uten at hele skolen fikk vite det. Jeg løy om masse, ikke det at jeg ikke gjør det nå lengre. Jeg la ut en video på bloggen når jeg sang "grenade" av Bruno Mars, og jeg skjønte ikke hva det var. Men jeg sang visst med feil tonefall.. Og jeg og "sangen min" ble gjort narr av helt til 9klasse. Faren min blir utrolig fort sur, og en gang dyttet han meg litt hardt, og jeg fikk faktisk vondt. Jeg sa det til bestevenninna mi en gang vi krangla, og mest sannsynelig var det hun som sendte brev til Barnevernet om at jeg faren min var litt voldelig + at jeg hadde selvmordstanker hele tiden. I 8klasse dreiv dem jo å gjorde narr av min sang, og derfor ble jeg utrolig sjenert.. Og stillere og stillere. Det var en gang vi skulle bytte plasser, og jeg tok den plassen som noen andre i klassen ville ha, og de ville at jeg skulle si ifra til læreren at jeg kunne sitte en annen plass.. Det irriterte dem sykt, at jeg ikke turte. Og dem baksnakket meg for det. Fet hørte jeg selv.. Jeg startet med selvskading, og folk mobbet til og med for det. Som om det ikke skulle være nok.. I 9klasse, da mamma og pappa fortalte at de hadde fått brev fra barnevernet om at de kom på besøk og skulle snakke med mamma og pappa.. Jeg ble sykt redd og lei meg, jeg gråt utrolig mye da.. For jeg hadde ingen anelse om hvem som hadde sagt det, og jeg ville ikke vekk heller. Jeg fikk meg maaange nettkjærester, og jeg ble bare mere og mere baksnakka. Jeg klagde på meg selv hele tiden. Hadde null selvtillitt. Det høres kanskje ikke så ille ut, MEN DET VAR ILLE. Når du blir baksnakket hver eneste dag, og du blir til slutt redd for å gå på skolen. Da jeg skulle spille inn i studio i 9klasse var alle sammen negative til det. De sa "hun klarer ikke spille inn i studio" osv.. 10klasse kom og jeg startet å selvskade ordentlig, jeg saget meg bokstavelig talt.. Ingen visste det, men de gjorde narr av det uansett. De hadde fått en tanke om at jeg faktisk dreiv med selvskading. "Ingen liker sangene mine" *kutt* "ingen liker meg" *kutt* "jeg er så feit" *kutt* "jeg er så stygg" *kutt* osv. De hadde latet som de var meg og gjort sånn. Og alle sammen lo. Endelig sluttet dem å baksnakke, trodde jeg.. De har startet å baksnakke igjen, mest om at jeg er en belieber. Ja, faktisk. Noen eier ikke respekt, blir sjalue for ingenting. Jeg har forsatt litt problemer hjemme, fordi foreldrene mine kjefter veldig ofte.. Men jeg har skjønt jeg bare må leve med det. Men det kommer lyspunkter i livet, og ikke la noen mobbere bryte deg ned! Jeg kan ikke si at jeg har topp selvtillit, har veldig dårlig selvtillitt, men det hjelper faktisk å prøve å drite i hva andre sier til deg. Selcom det er vanskelig. Jeg har prøvd på selvmord så utrolig mange ganger, men jeg har skjønt at alle er like mye verdt som alle andre, osv. Dette var litt av min mobbehistorie, ikke la noen knekke deg! Stay strong.

03.12.2013 kl.16:27 // Lesernes Historier // // 10 kommentarer // // Permalenke // Tips en venn

10 kommentarer

anonym

03.12.2013 kl.16:37

hvor kan man sende inn egne historier anonymt til deg?

augustflower

03.12.2013 kl.16:39

Bra skrevet.

Det er rett at det er vanskelig å gi faen i hva folk sier om deg og meningene deres men det er det eneste man kan gjøre. Gi f i dem og gjør det som gjør deg lykkelig. Fokuser på det positive du har i livet.

Stå på !! :-)

Odd André Lind Nilsen

03.12.2013 kl.16:39

anonym: man kan enten sende meg en melding på facebook, sende meg en epost på oddandre97@hotmail.com eller sende meg en kjempelang sms på 47370708 :) heter Odd-Andre Lind Nilsen på facebook

Emma

03.12.2013 kl.16:41

Akkurat sånn til meg og :/ kanskje litt annerledes..

Marie

03.12.2013 kl.16:44

Uff, det hørtes forferdelig ut ! Mobbere eier ikke respekt! De mobber bare for å ikke bli mobbet selv, være kul og gjøre andre lei seg, men i virkeligheten er de bare svake, mye svakere enn dem som faktisk blir mobba! Mobbeofrene er tøffe vis de greier å si ifra og ikke gjøre noe tilbake.. De fleste sier at når man sier ifra til lærere så er det sladring, men sladring er noe helt annet.. Snakk om det til lærere eller andre voksne, vær tøff !

juliaamyklebust

03.12.2013 kl.16:50

Uff så forferdelig..

superman

03.12.2013 kl.17:35

Jeg har opplevd mye mobbing selv, men jeg har lært å ikke bry meg eller at jeg baksnakker dem isteden for. Håper du greier å stoppe mobbingen eller ignorere det fullstendig. Stå på videre !!

anonym

03.12.2013 kl.18:42

Det var utrolig bra skrevet!

Jeg har også selv blitt mobbet, men for det meste på barneskolen. Folk kalte meg feit, stygg og ekkel stadig vekk. Heldigivs er det bedre nå, men jeg merker att det tærer på meg enda.

stay strong <33

Det er så sinnsykt att folk kan gjøre noe sånt! Alt folk tenker på er ''Æh, det gjør ingenting, vi kan si det for det om, JEG hadde ikke blitt lei meg'' De tenker bare på seg selv om hvordan de TROR det hadde vert, men aner ikke selv hvordan det er. Punktum slutt.

Thomas

04.12.2013 kl.00:40

Så utrolig leit og høre, stå på gutt!

Det er ei veninne av meg som jeg syntes du burde ta kontakt med faktisk. Hun har litt av historien sin ute på youtube og videoen er sett over hundre og ti tusen ganger. Jeg vet hele historien hennes, og videoen er bare begynnelsen. Hun heter Sandra andrea jensen. Hun sin historie rører mange mennesker der ute som har slitt med mange feil!

Thomas

04.12.2013 kl.00:41

Jente* mente jente*

Skriv en ny kommentar


Velkommen


Hei. Takk for at du tok turen innom bloggen min. Jeg er en gutt på 17 år fra Bodø som heter Odd-Andre Nilsen. Jeg bor alene, jobber i barnehage og nyter livet!

Widgets

Kategorier

Arkiv

hits